Historikk

Renseteknisk beskrivelse
Slik det fremgår av vedtektene for Nordre Follo Renseanlegg, var det bestemt at det skulle bygges et mekanisk kloakkrenseanlegg i første byggetrinn. Basert på prognoser for de aktuelle områder frem til år 2000 med et antatt tillegg på 30% for industri, har man valgt å bygge anlegget ut i følgende byggetrinn:
1. og 2. byggetrinn for 35.000 personekvivalenter
3. byggetrinn for opptil 70.000 personekvivalenter
4. byggetrinn for opp til 120.000 personekvivalenter
Tunnelene, inntakskanalen med grov- og finvaregrinder samt bremsekummer på Sjødalstrand er prosjekterte for fullt utbygget anlegg. Sandfang og venturikanaler prosjektert for 3. byggetrinn, mens råtnetårn med maskinhus og gassanlegg er prosjektert for en tilrenning som ligger mellom 1. og 3. byggetrinn fulle belastninger. Det samme gjelder for utløpsledning med diffusor.

Transport og behandling av kloakken
Hovedkloakkene fra Oppegård og Ski blir målt ved Haugbro, før de ved hjelp av en skruepumpestasjon ledes inn i tunnelen Haugbro – Fåleslora. Tunnelen er kunstig ventilert for å hindre anaerobe tilstander.
Hovedkloakken fra Ås nord blir via Vinterbro ledet i rør frem til renseanlegget, hvor den fra intern pumpestasjon pumpes via mengdemåler til renseanleggets tilløpskanal. Fra tunnelen blir kloakken ledet inn i lukket kanal frem til inntakshuset. Her deles kanalen inn i 2 løp, hvert forsynt med stenfang og maskinrenset rist.
Fra inntakshuset ledes kloakken i en delvis lukket kanal fram til en skruepumpestasjon.
Fra skruepumpestasjonen ledes kloakken i lukket kanal over terreng fram til sandfang.
I sandfang blir kloakkvannet med mekanisk omrøring holdt i en hastighet som holder de organiske stoffende svevende, mens tyngre mineralske stoffer – først og fremst sand – får sedimentere. Sanden blir pumpet opp med mammutpumper og over i en sandavvanner. Fra sandfangene ledes kloakken inn mot sedimenteringsbassengenes innløpsside.
I hvert basseng er det installert kjedeskraper som beveger seg motstrøms langs bunnen og medstrøms på overflaten. Skrapene vil på dette vis skyve bunnslammet mot slamlommene som er bygget i bassengbunnene ved innløpssiden. Samtidig føres flyteslam mot utløpssiden. Flyteslammet blir her fanget opp mot en svingbar flyteslamrenne for borttransport.
Ved bassengets utløpsside er det satt inn aluminiumsrenner med tannete overløpskanter.
Fra overløpsrennene renner det mekanisk rensede kloakkvannet ut i en åpen samlerenne i enden av hvert basseng. Fra denne renner kloakken inn i det kjemiske rensetrinnet. Her blir vannet tilsatt PAC og polymer som hjelpekoagulant. Ved omrøring i spesielle fnokningsbassenger bygges fnokkene opp til avskillbar form. Avskilling av de kjemiske fnokkene skjer ved flotasjon. Separasjonen skjer ved at en blanding av luft og vann tilsettes kloakkvannet, hvormed mikroskopiske luftbobler dannes. Luftboblene fester seg på fnokkene som løftes til overflaten i flotasjonsbassengene, der et slamteppe dannes. Slammet skrapes av og pumpes tilbake til forsedimenteringa for å drive ut luften i slammet og blande det med primærslammet. Det rensede vannet renner ut i en kanal som via en fallkum leder avløpet inn i tunnelen Fåleslora – Sjødalstrand. Etter tunnelutløpet ved Sjødalstrand vil avløpet passere to bremsekummer for hastighetsreduksjon før det via en ca. 350 m lang utløpsledning med diffusor slippes ut på ca 50 m dyp.

Behandling av slam og gass
Bunnslammet fra sedimenteringsbassengenes slamlommer føres til slamfortykkere og derfra via slamsil til foravvanning før hygieniseringsanlegget for slam. Flyteslammet føres i retur til sedimenteringsbassengene.
Fra hygieniseringsanlegget føres slammet til råtnetårn for utråtning. Slamvannet fra råtnetårnene ledes ved gravitasjon tilbake til tilløpskanalen.
Gassen som produseres i råtnetårnene lagres i en gassklokke for deretter å føres til kjeleanlegget og forbrennes. Den produserte varmeenergi skal primært benyttes for oppvarming av slam i hygieniseringsanlegget via varmevekslere.
I kjelene er det installert kombinerte gass/oljebrennere. Disse forbrenner primært gass, men om gasstilførselen svikter, kobles de automatisk over på olje.
Det er oppført to råtnetårn, hvert på ca. 750 m³ volum. Råtnetårn nummer 2 vil fungere som etterråtningstårn og slamtank. Begge tårn er imidlertid fullt utstyrt for oppvarming via rundpumping av slam over varmeveksler. Når de to råtnetårnene som er bygget nærmer seg kapasitetsgrensen, vil anlegget bli komplettert med ytterligere slamfortykningsutstyr for å øke deres kapasitet.
Det utråtnede slammet blir avvannet i en sentrifuge og en silbåndspresse med en samlet kapasitet på 40 m³/time inngående slam.
Avvannet slam blir transportert til en mellomlagringsplass før det kjøres ut til jordbruket.

Oversikt over Nordre Follo Renseanlegg
Nordre Follo Renseanleggs oppland utgjør ca 74 km². Dette oppland fordeler seg arealmessig og befolkningsmessig mellom kommunene som fremstilt i figur 1. Som følge av områdets topografi med høydedrag i nord-syd-retning må avløpsvannet fra Ski og Oppegård renne gjennom en 1740 meter lang tunnel fram til renseanlegget som er Plassert på Fåleslora syd for Ringnes mellom den gamle Mossevei og den nye E6/E18.
Fra renseanlegget føres det rensede vannet gjennom en 3100 m lang tunnel fram til Sjødalstrand ved Bunnefjorden, hvor avløpsvannet ledes ut på ca 50 meters dyp, ca 350 meter fra land. Utslippet er avsluttet med en ca 50 meter lang diffusor for å sikre en best mulig innlagring av avløpsvannet under sprangsjiktet i Bunnefjorden.

Bygningsmessig beskrivelse
Tunneler
Geologiske undersøkelser har vist at bergarten i området er for det meste varierende typer av gneis. Området har flere forskjellige knusningssoner av varierende mektighet og utholdenhet. De har stort sett strøk i N-S-retningen.
Tunnelen Haugbro – Fåleslora er 1740 meter lang og her minimumstverrsnitt på ca. 6 m², fall 1:500.
I denne tunnelen som skal føre urenset kloakk, er tunnelbunnen helt utstøpt med et 10 cm tykt uarmert betongdekke av B 300. Tunnelbunnen har V-form og er stålglattet. Vanninsig dreneres ut gjennom den støpte sålen ved innstøpte drensrør. Ved bunnen av slike drensrør er det lagt omvendte filter for å hindre utvasking av massen under sålen.
Tunnelen er i sin helhet drevet fra Fåleslora.
Tunnelen Fåleslora – Sjødalstrand har en lenge på ca 3100 meter, og er utført med et minimums tverrsnitt på ca 6 m². Tunnelen har en jevn stigning, ca 1:120, og er drevet fra Sjødalstrand. Denne tunnelen som fører renset avløpsvann er ikke forsynt med utstøpt såle.

Renseanlegget
Tomten for renseanlegget er et flatt, myrlendt område med høy grunnvannstand. Det er utført meget omhyggelige grunnundersøkelser for å fastslå grunnens beskaffenhet. Dybden fra fjell eller fast morene varierer fra fjell i dagen i den nørdøstlige delen av området ved råtnetårnene til ca 30 meter eller med i den sydlige delen av området ved driftsbygningen. Prøveseriene viser at grunnen stort sett består av en bløt leire med lav skjærfasthet og høy sensitivitet. Undersøkelsene viser at massene må klassifiseres som kvikleire.
Første forutsetning for å holde de vannførne delene av anlegget tette, er at man må forhindre ujevne setninger. Med de grunnforhold som her er tilstede har man basert seg på å pele alle de vannførende konstruksjonene til fjell. Dette er gjort for kanalene til kloakkvann, pumpehus, sandfang, sedimenteringsbassenger, slamlommer og slampumpesump. Råtnetårnene for første byggetrinn har man kunnet plassere i et område hvor dybden til fjell er liten slik at disse er fundamentert direkte på og delvis sprengt ned i fjell. Driftsbygget som er en lett en-etasjes bygning, har man funnet å kunne fundamentere på såle. I ettertid har dette vist seg å være en lite vellykket løsning, og også driftsbygningen ble i 2006 fundamentert til fjell.
Alle betongkonstruksjoner er utført etter reglene for utførelsesklasse A – spenningsklasse 1.
Det er lagt stor vekt på å skape et anlegg som virker tiltalende i sin utforming og i materialvalg. Således er alle fasader utført i rød teglsten med kobberbeslag på alle gesimser. De utvendige anlegg vil holde en høy standard med asfalterte plasser og veier, rikelig med grøntanlegg og beplantninger.

Videre utbygging
Nordre Follo renseanleggs 1. og 2. byggetrinn slik det i dag står ferdig, har som hovedmål å skjerme drikkevannskilden Gjersjøen mot kloakkutslipp. De tre eierkommunene har lykkes i å få sine hovedavløp ført fram til fellesanlegget i riktig tid, slik at skjermingen ble effektiv straks fellesanlegget var i drift.
Som kjent foreligger det nå del II av Niva’s Oslofjordrapport der en rekke nye alternativer for en fremtidig omfattende felles kloakkløsning for kommunene rundt Oslofjorden drøftes. Eierkommunene bak Nordre Follo Renseanlegg vil naturlig måtte delta i de videre drøftelser og vurdering av disse planene. Denne drøftelsen henger nettopp sammen med den endelige løsning som måtte bli valgt for det indre Oslofjordområdet som helhet og tidsfaktoren i disse planer.

Organisasjon
Vedtektene bestemmer at selskapet skal ledes av et representantskap på tre medlemmer; ordførerne fra hhv Ski, Oppegård og Ås kommuner. Samt et styre på 6 medlemmer, hvorav 2 fra Ski kommune, 2 fra Oppegård kommune, 1 fra Ås kommune og 1 person som skal representere de ansatte på renseanlegget.
Den daglige driften skal være underlagt en driftsbestyrer som skal være ingeniør.

Historikk
Søndre del av Gjersjøen har et naturlig nedslagsfelt som utgjør ca 74 km² i kommunene Oppegård, Ski og Ås. Ski kommune fikk i 1960 Industridepartementets tillatelse til å føre avløpsvann fra kloakk ut i Dalsbekken. I 1960 søkte Ski kommune ytterligere rett til å slippe renset avløpsvann ut i Gjersjøen via et renseanlegg ved Haugbro. I 1956 søkte Oppegård kommune om å få ekspropriere rett til anlegg ved vannverk med inntak i Gjersjøen.
For å få løst disse, for begge kommuners vedkommende vitale problemer, ble det i 1961 inngått en overenskomst mellom Ski og Oppegård kommuner. I overenskomsten var det enighet om å fastsette den løsning av et felles kloakksystem som teknisk og økonomisk antas å være den beste og som det ikke er noen rettslig hindring for å gjennomføre. Utvalget skulle i samme forbindelse bestemme hvor de to avløpssystemer skulle møtes, trace’en for fellesledningen og plasseringen av eventuelt renseanlegg.

Samtidig ble det avtalt at kommunene skulle søke de tillatelser fra det offentlige som utvalgets plan måtte betinge. I medhold av nevnte overenskomst nedsatte Industridepartementet 20. Januar 1962 det såkalte Roll-Mathisen-utvalget med h.r.dommer A. Roll-Mathisen som formann og vegdirektør Karl Olsen samt overingeniør P. Schjetne som medlemmer.

Som teknisk sakkyndig for utvalget ble oppnevnt avdelingssjef Simensen ved norsk institutt for vannforskning. Overenskomsten ble i 1963 tilrådet av Ås kommune på nærmere angitte betingelser. Som konsulent for utvalget ble engasjert ingeniør Chr. F. Grøner AS.

I 1963 forelå Niva’s utredning: Vurdering av en samlet kloakkplan for kommunene Oppegård, Ski, Ås og Frogn. Denne utredningen er benyttet som et grunnlag for den plan for et interkommunalt kloakkverk som konsulenten fremla i 1964.

Nordre Follo kloakkverk ble stiftet i 1966

Planen fikk partenes tilslutning og det ble vedtatt å stifte et eget kloakkverk for gjennomføring av prosjektet. Dette ble konstituert 11. Mars 1966 og fikk navnet Nordre Follo kloakkverk, som i 1992 skiftet navn til Nordre Follo Renseanlegg. Av vedtektene fremgår at kloakkverket er dannet av Ski, Ås og Oppegård og at kommunene skal eie anlegget i det forhold de betaler anleggsomkostningene. Disse er fordelt med 58%, 33% og 9% på henholdsvis Ski, Oppegård og Ås, hvilket tilsvarer den antatte prosentvise fordeling av personbelastningen. Nordre Follo Renseanleggs oppgave er å rense og avlede de avløpsmengder som tilføres fra Ski, Oppegård og Ås kommuner ved Haugbro og Fåleslora. Det rensede avløpsvann føres ut i Bunnefjorden ved Sjødalsstrand og slippes ut på 50 meters dyp.

Ved anleggene skulle det dessuten avsettes plass til ytterligere rensing.

Tillatelsen til å erverve grunn og rettigheter for gjennomføringen av prosjektet ble gitt i september 1968.

Arbeidene i marken startet i september 1969 og med avleveringsfrist 15. Januar 1972 for det mekaniske renseanlegget. 2. Byggetrinn ble ferdigstilt i 1982 og er et kjemisk rensetrinn med flotasjon. 3. Byggetrinn ble bygget i 1990 og er et anlegg for hygienisering og stabilisering av slam. Som følge av den såkalte nordsjøavtalen (underskrevet i 1990) fikk NFR pålegg om nitrogenfjerning, og i 1997 sto nitrogenfjerningsanlegget (levert av Kaldnes) ferdig.